Tilgangen på avfallsmottak i havn og kostnader knyttet til levering av avfall er av fiskere, forvaltning og forskning pekt på som en avgjørende faktor for å forebygge plastforsøplingen fra fiskeriene.
Den internasjonale standarden ISO 5020:2022 ble ferdigstilt høsten 2022 og sammenstiller «beste praksis» for håndtering av avfall i det daglige og ved uforutsette hendelser om bord i fiskefartøy. Standarden skal bidra til å begrense mengden søppel og forurensning fra fiskeflåten. Utarbeidelsen av en nasjonal standard som baserer seg standarden er under utvikling etter initiativ fra fiskerinæringen selv. Standarden skal rette seg mot fiskere, fiskebåtredere, leverandørnæring til fiskeriene, konstruktører av utstyr, frivillige organisasjoner, myndigheter og mottaksapparat for avfall på land.
Manglende infrastruktur for mottak, kunnskap om sirkulære verdikjeder og ulik praksis hos avfallsselskaper og havner gjør at fiskernes forutsetninger for å ta med seg avfall til havn i dag er ulike fra sted til sted. Den norske fiskeflåten varierer også i størrelse fra trålere til store kystfartøy, men består hovedsakelig av relativt små kystfartøy. Av 5593 fartøy i 2021 utgjorde over 90 % av disse fartøy under 15 meter.
Mulighetene for gjenbruk, resirkulering og gjenvinning av utrangert fiskeutstyr er stort, men forutsetter velfungerende ordninger for å kunne ta imot avfall i fiskerihavnene. Så lenge dette ikke er på plass vil potensialet for sirkulære verdikjeder innen redskapsdesign forbli uutnyttet. Det er blant annet behov for dokumentasjon om hvilke mengder fiskeredskap som er i omløp og hvor mye utrangert utstyr som samles inn (Fiskeridirektoratet, s. 43). Rutiner for kildesortering og metoder for behandling av avfall kan gjøre avfallssortering mer effektiv og systematisk, og bidra til at langt mer av avfallet kan bli brukt på nytt eller resirkuleres.
Ordningen “Fishing for Litter” har de siste årene involvert et hundretalls fiskefartøy i oppsamling av marint avfall til havs, og innebærer at påmeldte fartøy kan levere oppfisket avfall kostnadsfritt t i 11 mottakshavner. For utenom å bidra til å fjerne marint søppel fra havet og øke fiskernes bevissthet i forhold til egne bidrag av søppel til miljøet, er overvåkning av regionale trender innen marint søppel, samt å undersøke gjenvinningspotensialet av ressursene som tas opp av havet en annen viktig målsetning.
Den største andelen av fartøy som har deltatt i ordningen så langt har vært havgående trålere fra 40 og 75 meter (56 %). Kun 9 % av deltakerfartøy er under 15 meter. Mangel på plass til oppbevaring av marint avfall om bord i mindre fartøy har av fiskere blitt pekt på som en av flere forklaringer på hvorfor ikke en større andel av flåten under 15 meter deltar. At ordningen kun tilbys i et fåtall av fiskerihavnene langs kysten, med potensiell lang gangvei for å få levert oppfisket avfall, påvirker også mulighetene for deltakelse fra den minste flåtegruppen.
Revideringen av forurensningsforskriften for å harmonere norsk regelverk mot EUs reviderte skipsavfallsdirektiv er under arbeid. Dette vil føre til endringer av avfallshåndteringen om bord på norske fiskefartøy og for mottak av avfall i havn, gjennom flere og tydeligere krav både for flåte- og mottaksledd. Målet er likere vilkår, økt ombruk og materialgjenvinning av avfall og redusert marin forsøpling.
